Shit, hva skjer nå?

Skummelt… skikkelig skummelt, men jeg gjør det allikevel. Deler av det som skjer med meg for tida, både det jeg har kontroll over og det som bare skjer.

 

Jeg snakker om healing, det å gjøre meg selv og andre hel. Det å forene kropp, sjel og ånd til en slik tilstand at helbredelse kan skje. Helt enkelt!

 

Enten er du med på notene nå, har drevet med selvutvikling og synes dette er gammelt nytt. Eller så tenker du at det har rabla for meg, og det er nettopp derfor jeg ikke har fortalt om dette før nå. Jeg har vært redd for hva du skal mene. At du skal dømme meg og si at jeg tror på julenissen.

 

Nå har jeg kommet til et stadie hvor du kan få mene hva du vil, fordi det er din sannhet. Bygda og bygdedyret likeså.

 

Først litt om min historie:

Helt siden barndommen har jeg hatt noen stemmer i hodet. De dukket opp om natten og gjorde at jeg følte meg så underlig i kroppen. Svevende på et vis. Svevende var stemmen også, men jeg valgte å ikke lytte til den.

 

I tenårene gikk dette over, og jeg hadde på ingen måte forhold til noe spirituelt. Den interessen våknet først da min pappa ble kreftsyk og senere døde. Jeg ble søkende, og tenkte at her må det finnes noe «mer».

 

Det fikk jeg imidlertid bekreftet da pappa dukket opp på «besøk» hos meg noen måneder etter hans egen begravelse. Jeg var på hytta med mann og barn, da pappa kom inn i rommet ikledd oransje arbeidsklær. Han satte seg i en stol, og jeg fortsatte samtalen med familien som om ingenting hadde skjedd. Jeg ville ikke uroe ungene, men gløttet bort på pappa innimellom for å se om han fortsatt satt der. Og det gjorde han i flere minutter.

 

Jeg hadde flere slike hendelser. Det hadde sønnen vår også. Han fortalte at han traff bestefar og oldefar innimellom. Han var bare 6 år på den tiden, men fortalte oss ting som han umulig kunne ha fått greie på selv. Merkelig, ikke sant?

 

I 2009 var jeg ferdig utdannet refleksolog og var så heldig å få jobbe med mennesker. Etter hvert kjente jeg at det ikke var nok å bare fikse kropper, ettersom tanker og følelser også spiller så stor rolle i mennesket. Derfor ble det coachutdannelse, noe som ble et skifte for min del. Ikke bare lærte jeg en masse om meg selv og andre, men jeg oppdaget også at jeg satt på klientens svar før han selv…

 

Spooky? Mulig, men en stor fordel for meg. Nå kunne jeg spisse spørsmålene slik at klienten raskt fikk tak i det som stoppet ham/henne. Samtidig var det litt utfordrende ettersom hele ideen bak coaching er at klienten skal finne sine egne svar, og at det får ta den tiden det tar. Jeg skal love at jeg har vært utålmodig mange ganger😊

 

Utålmodig har jeg vært med meg selv også. Det på grunn av helseproblemer. Jeg gikk fra å være frisk og aktiv til hjelpeløs (kanskje ikke sant, men det føltes slik) i løpet av en kveld. Det var en ulykke som gjorde at jeg måtte endre måten å leve på. Jeg ble innadvendt og hadde behov for stillhet. En særdeles vanskelig kombinasjon med to aktive unger og en mann som hadde langt over middels med energi.

 

Gradvis fant jeg en måte å leve på som fungerte både for meg og familien, inntil det for nøyaktig ett år siden smalt igjen. Jeg var på Gardermoen etter en vellykket kurshelg, da all energien i kroppen min bare forsvant i løpet av noen minutter. Gråtende kom jeg meg på flyet og ble hentet av min mor da jeg kom til Trondheim.

 

Vendepunktet

Etter dette gjorde jeg ikke annet enn å sove og få behandling i flere uker. En dag jeg var hos akupunktøren så jeg ei lita dame på venterommet som jeg bare MÅTTE treffe. Jeg visste ikke hvem hun var, men fikk senere høre at de kalte henne Kvitheksa.

 

Møtet lot seg gjøre, og det viste seg å bli spennende. Hun sa: «Stakkar deg jente. Vet du at du nesten har vært død? Det er ikke en eneste celle i kroppen din som fungerer som den skal. Her er helt flatt av en grunn; du klargjøres nå og skal stige opp i en ny dimensjon.»

 

Så kom tårene igjen. Endelig traff jeg noen som forsto, selv om hun innimellom snakket langt over hodet på meg. Fra den dagen kunne jeg slappe av, vite at alt var slik det skulle og at universet faktisk hadde en plan for meg.

 

For mange år siden fikk jeg «beskjed» om at jeg skulle helbrede mennesker, uten at jeg ante hvordan.  Bildet jeg ble vist var folk som sto i kø, mens jeg la hånda på hodet deres etter tur. I dag skjønner jeg at dette ikke var annet enn et bilde. Det bildet jeg den gang var i stand til å forstå, og som jeg kunne forbinde med helbredelse.

 

Nå vet jeg det foregår annerledes, selv om jeg langt ifra har den fulle forståelsen. Men at mye skjer på jorda nå og at vi er mange som hever oss opp til et nytt nivå, eller skifter frekvens om du vil, det er jeg helt sikker på.

 

Dersom du synes det jeg forteller er rart og skummelt, kan jeg forsikre deg og si at alt blir til det bedre. Jeg kjenner en ro, tilstedeværelse og trygghet som jeg aldri har kjent maken til. Jeg tror det kalles ubetinget kjærlighet…

 

Med store ord kan jeg si at det kjennes som å bli født på ny. Som om jeg har fått kontakt med en del av meg som er uendelig stor. Og at det er i denne energien/frekvensen jeg kan påvirke andre slik at de også starter sin helbredelse. Opp til et nivå hvor gamle utfordringer og sannheter ikke lenger finnes. Opp fra selvmedlidelse og problemer, inn i frihet og glede.

 

NÅ har jeg fortalt det, og det kjennes fortsatt litt skummelt, for jeg aner ikke hvor veien min går videre. Det jeg imidlertid vet er at vi mennesker er i stand til mye mer enn vi er klar over, og at vi er inne i et skifte nå.

 

Det er ingen blinde som har fått synet tilbake med min hjelp, heller har ingen amputerte ben vokst ut igjen. Men hverdagsmagi skjer. Over telefon og ved fysisk møter. Smerter forsvinner, uvenner blir venner og sorger blir til gleder.

 

Og her sitter lille, rare og sårbare meg. Glad og forundra på samme tid over alt som skjer i meg og rundt meg. I forrige uke kalte en kunde meg for trollkjerring. Håper og tror det var i positiv forstand. Selv sier jeg at jeg er en liten dame med et stort hjerte.

Takk for at du lytta til meg. Kanskje forteller jeg mer senere, eller kanskje ikke. Tiden vil vise.

I kjærlighet, Sissel

 

Spread the love

17 Comments

  1. Ragnhild Foss

    1. mai 2019 at 08:59

    Stå på Sissel. Du har hjulpe mæ flere ganga. Det e mer mellom jord og himmel enn vi tru vettu ❤️🌸❤️

  2. Takk for at du deler, Sissel! Tenk om alle var like åpen og raus som du! Ønsker deg alt godt! ❤️🌷

  3. Helt fantastisk å lese!! Takk for at du deler med oss andre❤️❤️❤️

  4. Bente Hennøen

    1. mai 2019 at 12:11

    Hærregud så rart og spennende på en gang. Så deilig å få det ut Sissel.
    Så herlig at du gikk videre på veien
    Masse lykke til. Følger jo med deg ❤

  5. Anne-Britt Ellingsen

    1. mai 2019 at 12:37

    💚 Hei hei Sissel
    – Dette var godt å lese på flere måter.
    For en «reise» og for en tøff og FRI dame.
    ❤️Eller kanskje en dame som har LANDET så godt i seg selv!
    – Fri i det og ELSKE deg selv akkurat for den du er,
    Det du føler og det du opplever og det du tenker er ok og du åpner for å tillate deg selv å være nyskjerrig å la det være en del av deg også det som er for noen litt «rart» fremmed ….
    -Jeg føler så godt når jeg leser dette for jeg føler så på at du er en «døråpner» for alle oss som sitter og føler, har lignende opplevelser.
    ❤️Det å akseptere bli glad i seg selv og FRI til å akseptere /forstå at det som kanskje er det aller mest UNORMALE det er faktisk at vi alle skal være så lik i vårt samfunn « mengden» har rett eller så kan «Jante» komme å ta deg.
    💖Som Per Fuggeli sa.
    -«Vi må lære oss og gi litt faen»
    -Tenker vi blir gladere og helere mennesker av det.
    -😊Takk for at du deler så fint og ærlig.
    Dette ER» din reise.»… og det kan ingen ta fra deg.
    💚
    -Frihet til å ikke sammenligne seg å sette seg selv i bås

  6. Herlig lesing gode Sissel <3 Takk for nydeleg deling. Kjenner igjen ein del av det du skriv, hjå meg sjølv, å det er godt. Lag deg ein fin fin dag. Klæm 🙂

  7. Fantastisk å høre. For en reise. Du er utrolig tøff.flink.hjelpsom og ja jeg vet ikke å utrykke alt her . Takk for at du deler. Verden trenger flere slike som deg. Fortsett å være deg selv. ❤

  8. Monica Bjørnslett

    2. mai 2019 at 08:13

    Tusen takk for deling. Din historie vil nok hjelpe mange❤️. Jeg blir bare glad av å se deg stråle. Din energi påvirker meg. Jeg blir så glad inni meg, kjenner smilet komme. Masse lykke til videre. Klem ❤️💪😊

  9. Herlig herlig. Takk for du deler! <3

  10. Så herlig å læs Sissel, for ei reise du e på. Masse lykke te 🥰 Fint bilde av dæ å pappan din, sånn æ huske han 🤗

  11. Takk for at du deler, og det er kjempe spennende å høre om dette. Selv om du ikke helt vet hvor veien går videre så har nok universet en plan <3.
    Lytte til

  12. Generally I do not read article on blogs, but I would like to say that this write-up very compelled me to check out and do so! Your writing style has been surprised me. Thanks, very nice article.| а

  13. Você tem um fabuloso blog de graças. Babita Tristan Shepp

  14. Als Neuling suche ich immer online nach Artikeln, die mir zugute kommen können. Vielen Dank Sue Carlyle Grethel

  15. If you want to use the photo it would also be good to check with the artist beforehand in case it is subject to copyright. Best wishes. Aaren Reggis Sela

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*